Vinho Verde med hudkontakt

Det er ikke så mye som skal til. En liten åpning i skydekke. Et drag av fønvind. Så tenker jeg at nå, nå er sommeren her. Så langt har det imidlertid vært nokså kaldt i Belgia denne våren. Noe som likevel er like sikkert som at sommeren faktisk kommer er det at jeg får lyst på et glass Vinho Verde på balkongen. Nå er det vel ikke sånn at Vinho Verde i og for seg er verdens mest spennende hvitvin, men den har en enkel glassklarhet som passer perfekt til florlette kjoler og til de sommerkveldene man sitter med bena dinglende fra bryggekanten mens man piller ferske reker som egentlig ikke er i sesong lengre. Og kanskje fryser litt fordi det slett ikke er så varmt som det egentlig burde være.

Vinho verdhe 2014-4Jeg trasket rundt i Vinho Verde-området for et par år siden. Pilgrimsruten fra Porto til Santiago de Compostela. Jo lengre nord de kom, jo mer opptatt virket de å bli av druen alvarinho som ble til druen Albarino da vi krysset elven Minho. Som for så vidt også ble til elven Mino. Det var ikke et sted i Vinho Verdeland vi var misfornøyd med vinen enten den var laget på alvarinho eller andre lokale druer. Kansje hadde dette noe med at vi gikk mer enn 25 kilometer gjennomsnittlig hver dag. At solen stekte fordi vi i motsetning til andre vettuge pilgrimmer ikke stod opp for å gå allerede i femtiden om morningen. Kanskje fordi naturen var så annerledes og flott. Kanskje var det stemningen som gjorde at glassene langs veien til 1 euro smakte fantastisk godt. Å gjenskape det hjemme er ikke like lett, men å prøve vil jeg ikke være for uten.

Da jeg kom over denne flotte Vinho Verden med hudkontakt (ok, skallkontakt da) ble jeg nokså nysgjerrig. Definitivt ikke noe jeg har vært utsatt for før. For å ta det første først. Vinho Verde er et vinområde i den nordre delen av Portugal på grensen til Galicia i Spania, og lager lette friske, noen ganger lett perlende viner. Og selv om det betyr grønn vin er det navnet på appelasjonen og handler nok mer om at den kan drikkes ung. Som regel er de hvite, men det fins enkelte røde unntak. Druen kan variere, men de beste lages på to av portugisernes stolthet Alvarinho eller Loureiro. Produsenten Anselmo Mendes baserer seg på bærekraftig druedyrking og produksjon, og er en av de aller mest ansette i Vinho Verde-området.

Vinho verdhe 2014-2Alvarinho Contacto 2014

Contacto refererer til at druene har blitt skilt fra skallet senere i prosessen enn det som er vanlig i hvitvinsmaking. Likevel. Jeg får  (nesten) ingen referanser til oransjevin foruten en ørliten bitterhet i svelget. Så maserasjonstiden har sannsynligvis vært begrenset. Det som begeistrer meg er (nest etter den enkle og presise etiketten) den klare, strågule fargen og duften av sitrus, moden ananas, Pink Lady epler og hvite sommerblomster, som appelsintorget i Malaga i blomstring. På smak er den kanskje noe mindre kraftig. Knusktørr, fruktig frisk. Først lime. Så grapefrukt. Ananas og fersken. Igjen appelsin og mynte med et lite saltsting avslutningsvis. En alvarinho som har både mer kraft og konsetrasjon enn enn en gjennomsnittlig Vinho Verde og absolutt et eksemplar av arten å prøve. Men så er det også alvarinho. Og jeg har gått pilgrimsruten.

Du får den på Vinmonopolet til 189 kroner. Ikke en upris hvis du vil prøve et god eksemplar av arten. Det er litt rart. Jeg har så mange fine minner med Vinho Verde. Så jeg er nesten redd for å si hvor begeistret jeg er for denne. Har du smakt bedre?   Vinho verdhe 2014-5

Et alternativ med Loureiro:

Jeg mener bestemt at jeg fikk en annen flott produsent på Territoriet i fjor. Aphros Loureiro var en hit hos meg, og det er mulig den også er tilgjengelig på det norske markedet uten at jeg er helt sikker. Prøv den også. Om du kan!

Vinho verdhe 2014-3

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63