Tre dager i Arribes

Jeg har vært tilbake til Arribes i Spania for å være med på vinhøsten i år. Det er noe med vinhøsten som får de fleste vininteresserte til å drømme seg litt ekstra bort. Vi blir ofte fortalt hvor hardt det er, at å delta er for vanskelig for en vanlig kontorrotte, men at det også er en fest. Det var med forventning, men også med litt sommerfugler i magen jeg satte meg i bilen fra Madrid, litt forsinket, litt trøtt, og helt uforberedt på hva som skulle møte meg.

Helt på grensen til Portugal, en 2,5 timers tempoetappe fra Madrid og deretter 1 time på støvete veier fra Zamora  ligger den lille vinregionen Arribes, som først fikk sin DO-status i 2003. Spesielt mye oppmerksomhet har den likevel ikke fått internasjonalt, og det er muligens litt urettferdig. Et vakkert frodig landskap ligger nært Duero-elven, med gamle terrasser fremdeles godt synlige, men nå stort sett forlatte etter harde år med utilstrekkelige druepriser  og som i resten av Europa en urbaniseringstrend. Fremdeles dyrkes det druer her. Det meste til de to kooperativene, noe til større og mer industrielle bodegas som Zorita, annet på små parseller rundt om i regionen hvor vinstokkene ofte er gobelet-trente. Det vil si at de vokser «fritt» som små busker som stort sett bare blir klippet ned i løpet av vinteren og våren.

bodega-frontio-vendimia-september-2016-7

bodega-frontio-vendimia-september-2016-122

bodega-frontio-vendimia-september-2016-63

bodega-frontio-vendimia-september-2016-127

Plukkelaget må ha pause!

Jordsmonnet vinstokkene vokser på er i stor grad granittbasert og for det meste sanddekket selv om du noen steder også finner leirdekke. For å være mer presis er det 23 typer granitt i området.  Druesorter som dyrkes i området, hvorav flere nesten bare dyrkes her, er blant annet Juan Garcia, Bastardo Chico, Dona Blanca (Malvasia), Verdejo, Mencia Jerez (Palomino) og Temperanillo. En rekke andre finnes også, og på de små jordlappene er det ikke uvanlig at de vokser side om side i uordnet rekkefølge, noe som kan få den mest erfarne plukker til å bli forvirret. Druene dyrkes i omtrent 500-800 meters høyde, sommeren er ofte tørr og det er kanskje sammen med oidium den største risikoen for kvaliteten på druene som høstes. Temperaturfallet om natten hjelper til å holde syrenivået på et godt nivå.

I år startet flere av bodegaene innhøstingen rundt 20. september og 26. september høstet vi Mencia og Verdejo, deretter Juan Garcia, Dona Blanca, Rufete, Temperanillo og en avart av Temperanillo kalt Tinto de Madrid. 2016 var usannsynlig tørt, og har gitt lav avkastning, men god kvalitet på druene. Først testet vi sukker og potensielt alkoholnivå, og deretter syrenivå for å anslå om druene var klare til og plukkes.

Mitt liv som drueplukker

Det er ikke mye man trenger for å plukke druer. En bøtte, en saks og ti velfungerende fingre. Jeg gikk friskt ut med Menciaen første dag da vi plukket på rundt 600 meter for Charlotte Allens Bodega Almaroja.  Mencia er kanskje bedre kjent fra Bierzo, og etter å ha innkassert nærmere 10 klaser, ble den første fingeren utsatt for et solid klipp med den skarpe satsen. Etter en rask runde med førstehjelp og hansaplaster, fikk jeg et par hansker og satte i gang igjen. De lokale plukkerne syntes opptrinnet var usannsynlig underholdende, og jeg lå allerede etter skjema med raden min. Å plukke fra busker er slett ikke lett. Du må lete godt etter klasene, finne stilken du skal klippe, passe på at klasen er frisk og plukke så fort du kan. I tillegg må du sitte på huk, og vil sannsynligvis raskt få vondt i både rygg og knær. Samtidig er det en utrolig tilfredsstillende følelse å se at bøtten fylles og tømmes i bærekurven og at laget jobber med et felles mål.  Etter et par timer er det tid for snackspause. Chorizo, ost og øl plasseres på et improvisert bord, og stemningen er god. Det snakkes for det meste på spansk, og det er lett å tenke på hvordan man må føle seg som fremmedarbeider et sted hvor man ikke snakker språket. Likevel – så godt tatt i mot! Vi plukker til lunsj, før dagen fortsetter i bodegaen hvor det skal sorteres, presses og forberedes til neste dag.

bodega-frontio-vendimia-september-2016-45

bodega-frontio-vendimia-september-2016-18

bodega-frontio-vendimia-september-2016-39

Resten av dagene plukket jeg for Bodega Frontio, og dag 2 var jeg i gang med andre parsell før den andre hånden skulle bli angrepet av saksen. Vi hadde nettopp høstet noen mandeltrær ad hoc, og å lære av sine feil viste seg å være en kunst jeg enda ikke behersket fullstendig. Jeg var glad for å være tilbake i vinmarken selv om det er slitsomt. Det er også en opplevelse som gjør at jeg virkelig får respekt for de som driver med denne typen jobb flere uker i strekk år etter år. Slik holdes både kultur og en autentisk vinindustri i gang i Europa.

På dag 3 unngikk jeg videre klippeskader, og helt til midnatt så det ut til at jeg skulle beholde tre fingre like hele, før jeg da vi til slutt ryddet opp i bodegaen satt en kjøttkniv i tommelfingeren. Det ble med tre plukkedager for meg, og resten av tiden ble brukt i bodegaen for å sortere druer, sette i gang en oransjevin, presse druer til rosé- og hvitvin.

bodega-frontio-vendimia-september-2016-109

Mandlene må også plukkes

Selv helt uten romantiske idéer om drueplukking er det ikke til å unngå å si at jeg var overrasket over hvor variert arbeidsdagen ble. Vi plukket, spiste, sorterte druer, og jeg fikk et innblikk i vinmaking jeg ikke har vært i nærheten av verken ved besøk til vinprodusenter eller gjennom litteratur. Så slitsomt, så morsomt, så tilfredsstillende. Nå kan jeg nesten si jeg har laget min egen vin? Sånn rent bortsett fra at det med å håndtere pressen hvor druene først ble fottråkket, var en oppgave som må sies å være for tung for meg. Det var knapt så pressen rørte seg da jeg satt i gang. Etter ti trekk i både positiv og negativ fase måtte jeg kaste inn håndkle, og innser nok at som vinmaker måtte jeg nok tydd til maskiner selv.

Neste kapittel

Jeg hadde fortsatt to hele fingre på venstre hånd. Druejuicen hadde begynt å fermentere. Det var på tide å forlate Arribes. Jeg kommer igjen.  Til Bodega Frontios lansering av sin første årgang. Jeg gjør meg nok bedre som smaker enn som plukker.

bodega-frontio-vendimia-september-2016-8

bodega-frontio-vendimia-september-2016-60

2 Comments

  1. Fantastisk spennende reisebrev!

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63