Puffeneys siste Sacha

Hovedgrunnen til at jeg liker Jura er at jeg aldri foreløpig har kommet borti en kjedelig vin derfra. Jeg er sikker på at det finnes. Det bare virker som kvaliteten ligger på et jevnt, høyt nivå som innimellom har noen overraskende toppunkter. Der man må lete lenge og vel etter gode produsenter fra andre områder stiller Jura altså i en klasse for seg. Også er det det med jakten. Det å finne de virkelig gode. Det kan lett bli en besettelse. Jeg tråler gjerne Paris rundt for noe sært jeg har hørt om når jeg er der. I håp om å finne noen flasker jeg ikke får tak i hjemme. Jeg elsker restauranter med et godt vinkart på glass. Og på flaske når vi er flere. Jeg snakker ikke om viner til mange tusen, men særdeles gode viner til mellom 20 og 50 euro. oftest rundt 25. Overnoy har helt klart vært høstens besettelse. Hvor får de det fra alle som finner disse vinene. Jeg hadde dårlig tid, men jeg hadde bestemt meg for å finne Overnoy på vei hjem fra min siste tur til Paris. Den gang ei.

PuffeneyDet var likevel ingen grunn til skuffelse. Jeg hadde fått oppleve flere av Paris siste tilskudd på vinbarfronten, og institusjonen L’Avant Comptoir. Jeg hadde drukket min favoritt-Labet og tatt en kaffe på Téléscope. Jeg hadde fått bekreftet flere mer enn interessante avtaler for sommeren i Jura. Da jeg endelig kom til den tradisjonelle vinbutikken Legrande skulle det vise seg at de slett ikke hadde Overnoy, og utvalget av Labet var minimalt. Jeg plukket med meg det de hadde og spurte om de hadde noe annet interessant på lager. Dermed dukket Puffeney opp, og akkurat det jeg leter etter. Vin med en historie.

Sacha er en non-vintage, og flasken jeg fikk var fra hans siste cuvée. I 2014 bestemte Puffeney seg for å trappe ned virksomheten. Uten arvinger solgte han deler av vinmarkene sine og driver i dag kun en ørliten egen produksjon. Han solgte imidlertid ikke rettighetene til å bruke navnet sitt. Dermed vil man kanskje kunne få smake gode viner fra markene hans også i fremtiden, men alt avhenger av de som driver det videre.

Jeg hadde lest at faren med Puffeney var flaskevariasjon. En endeløs risiko for kork og andre feil. Det var nok også grunnen til at jeg ikke kunne la flasken ligge til lagring uten å forsøke den. Hva hvis den er korket? Hva er egentlig vitsen med å la den ligge da? Og når jeg aldri har smakt den? Jeg får helle overbevise min gode venn i Antwerpen om å invitere meg når han må gå løs på sitt Jura-lager og de berømte årgangene til Puffeney.

Puffeneys Sacha

Sacha er en blanding av Chardonnay og Savagnin fra Arbois, vinhovedstaden i Jura. Andelen varierer fra år til år, og ofte er forholdstallet dobbelt så mye Chardonnay som Savagnin.

Flasken min hadde ingen feil som jeg var blitt advart mot. Dete var ikke antydning til våt papp. Ingen kork. Det var ikke en gang et streif av verken fjøs eller stall. Umiddelbart kunne jeg kjenne duften. Crispy, nøtteaktig, modne epler. Klokkeklar strågul juice traff glasset mitt. Og selv da jeg åpnet munnen var jeg overbevist. Mye skulle til for å overbevise meg om at det er nettopp dette som gjør jakten på de gode dråpene verdt det. Men da jeg smakte. Frukt honning. Den voksaktige edgen.  Da jeg kjente konsentrasjonen fikk jeg nesten dårlig samvittighet for å ha åpnet flasken allerede. Nesten. For det er bare fermentert druejuice. Den er ment og drikkes. Uansett hvor magisk den er. Og akkurat denne kommer høyt opp på listen for årets beste for min egen del. Og det er grunnen til at jeg tror det blir lenge til jeg finner en region som kan treffe meg i hjertet slik Jura gjør.

Puffeney Jura-2

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63