PJ Kühn – the language of love

Ich bin im Land der Sprache der liebe. Eller i alle fall i landet med druen nordmenn elsker. Den rieslingbevegelsen har liksom ikke beveget seg helt lenger sørøver i Europa. Jancis Robinson snakker fremdeles om den beste druen som aldri ser ut til å få sin velfortjente oppsving. I Norge derimot der er vi annerledes (selv om vi også alle er like, uniformere i svart skinnjakke og skinnyjeans med iPhonen i den ene hånden og ). Men skal man først drikke riesling er det greit å forsøke noen forskjellige typer. Ikke et vondt ord sagt om produsenten Leitz, men prøv i så fall noe annet enn standard cuvéen.

Hvordan jeg kom over Peter Jakob Kühn er ikke helt godt å si, men jeg var på utkikk etter noe fra Rheingau. Noe med dybde, konsentrasjon, noe mer enn friske epler og sylskarp lime, noe modent. Så dumpet jeg over biodynamiske Kühn og fra første slurk tenkte jeg at løpet er kjørt. Det blir ingen julegaver i år. Lommeboken går tom. Det er ikke derfor leverandøren er utsolgt (jeg gikk for julegavene i stedet for hele partiet til Vinmonopolet), og på Briskeby har de fortsatt en del igjen i skrivende stund. Løp og kjøp.  Hvorfor?

Selv om biodynamiske prinsipper kan virke litt religiøst klarer jeg ikke å la være å rive meg med av produsenter som ønsker å gjøre en forskjell. Som ser på vingården som en organisme, som en helhet som må pleies deretter for å oppnå balanse. Naturens egen rytme må følges, ikke menneskets behov. Mindre intervenering, mindre tilsetninger. Koble det hele med månefasene så er vi der.

PJ Kuhn vin riesling Pål Rheingau røverkjøp 6Peter Kühn har valgt, eller blitt utvalgt, til å høre til VDPene, en privat tysk organisasjon for kvalitetsvinmakere, utenfor den tyske offisielle kvalitetssertifiseringen. Vinen skal smake av terroiret og det er strenge regler for avlingenes avkastning for å oppnå god konsentrasjon i vinen. Allerede her kjenner jeg vi begynner å snakke.

Kühns Oestrich Doosberg Riesling Trocken har en deilig strågul farge, og duften velter nærmest ut av glasset. Druene må ha vært godt modne for å prestere sånn som dette i ung alder. Deilig fruktighet drevet av aprikos, men med hint av pomerans og tørket frukt. Honning. God syrefriskhet som balanserer for fruktigheten og en lett restsødme. En deilig, lang avslutning. Mitt valg til årets juleribbe. Ikke mye funky, bare sinnsykt sinnsykt godt.

 

PJ Kuhn vin riesling Pål Rheingau røverkjøp

Så glad blir man av å teste ribberieslingen

Konklusjon

Det er ingen krise om du ikke fikk tak i akkurat denne til årets juleribbe. Med bare to år på baken kan du løpe til polet nå og spare moroa til neste års ribbe. Eller pinnekjøtt. Eller lutefisk. Eller hva du måtte finne på å spise til jul. Jeg skulle klart å kose meg med denne til nesten hva som helst av norsk fet julemat. Syrefriskheten løser opp måltidet litt og fylden gjør vinen lettdrikkelig til den norske julematen med det nokså tvilsomme ryktet internasjonalt.

Med en prislapp på 339 kroner flasken er det ikke akkurat noen hverdagsvin selv om jeg egentlig synes duften av denne er nok til å kjøpe noen flasker til. Helst burde jeg vel latt den få godgjøre seg litt i kjelleren. For meg er nettopp dette en vin som rettferdiggjør å investere i en Coravin. På den måten kan du ta et lite glass av gangen og virkelig få nyte godsakene. Samtidig kan du faktisk om du er litt velorganisert få se utviklingen i vinen over tid. Gjenkjøpspotensiale.

PJ Kuhn vin riesling Pål Rheingau røverkjøp (1 of 2)

1 Trackback / Pingback

  1. Kjøpsguide til helgen – Linn Johnsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63