Magisk rosé fra L’Anglore

Livet på WSET Diplomaskolen går sin gang. Jeg bestod første eksamen i vitikultur og vinifikasjon og har levert første innlevering om wine branding. Det er vel nå det vanskelige begynner. Smakingen, blindsmakingen, geografien, druetypisiteten. Å danne seg sin egen mening som skal være konform med et pensum. Det gjenspeiler seg kanskje på bloggen at jeg er litt «ut av boksen» som noen av studiekameratene mine kaller meg, og støtt og stadig havner jeg opp med vin som er langt unna pensum. Det klassiske er jo referansen – og heldigvis er lille Tavel i Frankrike en pensumappelasjon.

L'Anglore Tavel 2014-4Tavel ligger litt sør-vest i Sør-Rhone i Franrike og det er kun rosévinene som kan merkes med Tavel AOC. Lager du noe annet er det utenfor gjeldende regelverk for appelasjonen og du havener i Vin de France-kategorien. Vinmakeren Eric Pfifferling lager imidlertid en deilig rosé som nærmest er for en kultvin å regne i naturvinskretser. Hjertet mitt gjør alltid et lite hopp når jeg kommer over disse hos Titulus i Brussel. Mitt i hjertet av tradisjonelle vinmakere har Pfifferling valgt å gå sin egen vei med bærekraftig dyrking og minst mulig manipulasjon i vinmakingen. Slik skal druene få sin rett. Det er mye som tyder på at han bruker litt ekstra tid med skallmaserasjon på rosévinen. Den har en deilig lyserød farge som skiller seg helt klart fra de veldig lyse lakserosa roséene fra Provencesom er så populære på sommerterrassene.

I sin Tavel lener Pfifferling seg på tradisjonsrike druer i Sør-Rhône og kjører litt mer old school enn andre produsenter i området. Her er det mer av alt. Ikke bare mer farge. Det er mer frukt, mer body og sterkere intensitet uten at det går på bekostning av friskheten. Det er bare mer smak, mer dybde, mer fylde.  L’Anglores Tavel  baserer seg på Grenache ispedd både Syrah, Mourvedre, Cincault og annet man kunne komme til å trenge. En liten cocktail der altså. Så er det kanskje ikke så rart at det blir smak av sånt.

L'Anglore Tavel 2014Duft av sommer og markjordbær, solbær og appelsinskall. Roseblader. Konsentrerte røde bær også på smak- Kirsebær, knuste jordbær, skogsbær og moden blodappelsin. Likevel;  knusktørr. Deilig tørr avslutning. Selv om den lubne kroppen definitivt er «fetere» enn det man forventer for eksempel fra en rosé fra Provence er den mindre fet enn f.eks Le Rosé fra Jason Ligas som jeg skrev om tidligere. Den var for så vidt fin til litt fetere lammeretter, men Pfifferlings vil jeg tro er enda mer matvennlig til sommerens kjøkken. Jeg tenker på sommerens salater med granatepler – og lyst kjøtt på grillen.

L’Anglores Tavel er kanskje ikke direkte funky, men definitivt mye mer spennende enn det du vanligvis finner i rosévinshyllene på polet. Kanskje er det annerledes nå? Vinmonopolet har 4 ulike typer Tavel i sitt sortiment, men er du heldig hjelper de deg å finne et alternativ om du spør om en rosé med litt mer fylde enn en typisk fra Provence.

Så er det vel egentlig bare å vente på dagene hvor gradestokken stiger over 20 grader og tillater terrasseliv.

L'Anglore Tavel 2014-5

L'Anglore Tavel 2014-2

Fargen!

3 Comments

  1. Gratulerer med bestått eksamen! Du er flink. Jeg digger stilen din.

  2. Takk Anders! Jeg tror du ville digget denne produsenten!

  3. Gratulerer. Kjempegøy 🙂

1 Trackback / Pingback

  1. Our Top 25 Wines of 2016 - andershusa

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63