Supernatural juice – boblefest!

Først. Kom deg til In de Wulf * i Belgia først som sist. En rustikk perle langt ute på landet omtrent mellom  Kortrijk og den franske byen Lille. Kobe Desramaults som overtok restauranten fra sine foreldre for nesten 15 år siden har drevet den frem til å bli noe av det hippeste innen matopplevelser sør for Danmark. Men alle gode ting tar slutt, og neste år stenger Kobe dørene for siste gang.

Men til saken.  Det var vinen jeg tenkte på. Den ultrahippe og ujålete sommelieren hadde tydeligvis dagen sin denne søndagen tidlig i oktober. På elegant måte sørget hun for sømløshet på vei fra villanden til den første desserten. Varsellampene mine blinket umiddelbart da jeg hørte prosecco, men ved synet av flasken var det tydelig at dette var en prosecco jeg ikke har vært i nærheten av før.

På In de Wulf kategoriserer de all vinen sin som naturvin. Naturvinsdiskusjonen lar vi ligge nå. Vi trenger ikke å bli uvenner på første date? Jeg har blitt uvenner med mange nok allerede fordi jeg synes prosecco er en kjedelig musserende vin. Ofte er den litte uttalt på smak og minner mest om pærebrus. Lettdrikkelig og hyggelig i godt lag, men bare litt kjedelig.

Costadila Bianco

Fargemessig  ligner denne Scweppes grapesoda,, et resultat av andre gangs fermentering på flasken med bunnfallet gjenværende fordi den ikke omkorkes. Produsenten Erdelezi er en av få proseccomakere som bruker denne gamle colfondo-metoden (sur lie på fransk eller altså det ikke fullt så spenstige uttrykket på bunnfall på norsk).  Dette gir en vin med sedimenter og denne produsenten hevder dette er grunnen til at de ikke finner det nødvendig å bruke sulfitt i produksjonen. Ikke noe galt i det så lenge vinen smaker godt.

Ikke bare er Costadila Bianco sulfittfri (som vel i bunn og grunn betyr at det er om å gjøre å drikke den før uken tar slutt om du skulle være så heldig å komme over en utgave), den er også spontangjæret og ikke «dosert» med sukker gjennom prosessen som musserende viner ofte er. Hei, knusktørre bobler!IMG_5154[1]

Det må være greit å bli glad av etiketter som dette? Som andre proseccoer har også denne en forsiktig duft av sitrus og eple, men i motsetning til mine tidligere fordommer mot naturvin var den ikke på noen måte overpreget av spontangjæringen. Lettdrikkelig, bonedry og  med et friskt innslag av grapefrukt er dette en fest av en prosecco. Men forvent ikke store bølgeskvulp fra boblene. De er beskjedne og slipper til akkurat så mye smak som du ønsker når du har tatt den med deg  til en venninne for å planlegge neste tur til Paris.

Konklusjon

Får du tak i en flaske av denne er det like greit å ta med seg hele kassen, og det kan du faktisk på Vinmonopolet hvor proseccoen har varenummer 1795701 og koster omtrent en tohundrelapp. Passer til alle anledninger og er ellers den perfekte vertinnegave.

1 Trackback / Pingback

  1. Pét nat for dummies – Linn Johnsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63