Hun lille, La Nine…

Jean Baptiste Senates viner har jeg støtt på gjentatte ganger rundt om i Europa. Særlig i Frankrike, og for eksempel på det som etterhvert har blitt min favorittbistro i Paris; La Verre Volé. Senat lager ukomplisert vin, av høy kvalitet til en fornuftig pris. Det er vel stort sett det vi alle leter etter?

Etter mange år i Paris vendte Senat og familien snuten mot noe helt nytt i Minervois i Languedoc, fortalte han da jeg møtte han for et par år siden i Brussel. De drømte om livet på landet, og å vende tilbake til familierøttene. I dag har han laget vin i over 20 år her, og det ser ikke ut som det er noen grunn til å se seg tilbake.  Senat fortalte meg også at om han bare skulle drikke vin fra en produsent utenom seg selv, ville han valgt seg Eric Pfifferling. Ikke et dumt valg. Pfifferling lager blant annet en legendarisk Tavel, og jeg undrer meg stadig på hvorfor det finnes så mange som kategorisk avviser rosévin.

Senat driver økologisk og følger tradisjonen med minst mulig intervensjon i vinmakingsprosessen. Det krever sitt å dyrke druer på de sørligste breddegradene i Frankrike, og for å unngå flate, sviskeaktige viner, må druene plukkes på det perfekte tidspunkt, der smaken er moden, mens friskheten og syrligheten fortsatt er opprettholdt. La Nine består av en typisk sør-fransk blanding av druer; Carignan, Grenache, Syrah, Mourvedre og Cinsault. Noen av vinstokkene er eldgamle og gobelet-trente. Jeg velger å tro det er dette som gir den gode konsentrasjonen.

La Nine 2016

Jeg kjøpte La Nine 2016 til sympatiske 14,50 euro sist jeg var i Brussel. Det er hva man kan kalle en hel del for pengene. Den er ukomplisert, fruktig og litt som Senat selv; smart casual. Moden, frisk rødfrukt, skogsbær og pepper  møter engblomster og urter. Resultatetet ender opp som noe midt mellom saftig og juicy, midt mellom drømmeland og det konkrete særlig når du når bunnen av flasken og innser at dette er fullstendig ufiltrert. Jeg vil ha det akkurat slik!

Dessverre hadde Jean Baptiste ingen ambisjoner om å selge sine viner til Norge da jeg snakket med han sist, så her må det nok en oppegående importør til for å overbevise om at Norge ikke er så umulig når alt kommer til alt.

 

 

 

 

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*