En magisk spanjol

Julaften er bankers. Det er barbera og riesling det handler om til ribbe og pinnekjøtt. Men hva med alle de andre dagene i julen? Når alt jeg vil er å krabbe opp i sofaen, glemme de ti minusgradene som banker på og bare høre på Nina Simone. Og for all del holde hendene aktivitet i frykt for å måtte spille Uno eller det som verre er.

Å komme hjem til jul er som å gå tilbake i tid. Jeg glir umiddelbart inn i rollen som bortskjemt 14-åring i det øyeblikket jeg trår over dørstokken på lillejulaften. Den mulig største forskjellen er at jeg nå faktisk får lov til å ta meg et glass vin hjemme. Mamma har vasket til jul og lager mat. Pappa står for drikkevarer og sjåførtjenester (hvem trenger Uber?). Dette er selvfølgelig en situasjon jeg vet å utnytte. Problemet er bare at klagemulighetene er noe begrenset om jeg ikke skal bli kastet ut. Mor er det ingenting å si på, men far er vel ikke akkurat av det eventyrlystne slaget. Som kjellersjef betyr det at det går mye i ganske trad Rioja. Yes. Dyprød vin av det godt lagrede slaget, gjerne i relativt høy prisklasse. Ingenting galt med. Jo forresten, det er en hel del galt med det. Etter å ha latt meg overbevise av naturvinens fotreffelighet synes jeg ofte disse riojaene smaker bark. Jeg har rett og slett problemer med å identifisere «vanilje og vel integrert eik» og jeg har alltid  vært en forkjemper for integrering.

 

El pino rojo rødvin spania naturvin rødder (4 of 6)Rødder og Vin

I Danmark traff jeg en fantastisk vinmann. En mann som forstod meg (det må jo være en første gang for alt).  Jeg hadde bestemt meg for å besøke Rødder og Vin etter å ha lest om den på Anders Husas blogg og siden vi tilfeldigvis hadde vært på jobb i København samtidig var det ikke altfor vanskelig å overbevise han om å bli med innom på fredag etter siste møte.  Vi inntok lokalet rett før stengetid og butikken ble raskt full av nordmenn. Med en overvekt av norske bloggere og vininteresserte som mer eller mindre tilfeldigvis dukket opp samtidig følte jeg meg ganske heldig som fikk Solfinns fulle oppmerksomhet.

El pino rojo rødvin spania naturvin rødder (6 of 1)Jeg forklarte Solfinn at jeg var ganske opptatt av etiketter. Han hadde ingen problemer med det (snakk om å være fordomsfri!) og heldigvis er Rødder og Vin full av flotte etiketter. Og selv om ikke Solfinn liker  liker uttrykket naturvin kan jo jeg bruke det. Vinene de tar inn er ofte ikke tilsatt sulfitter og fra produsenter som driver med minimalt med intervensjon i produksjonen som skal respektere bærekraft, ofte med økologiske eller biodynamiske prinsipper. Produktet skal reflektere terroiret og druen og er sjelden maskert av eikelagring.

Siden etiketten åpenbart ikke var hindringen hos Rødder og Vin måtte jeg forklare litt nærmere hva slags vinstil jeg var på jakt etter. Jeg måtte innrømme at jeg har en guilty pleasure om vinteren- high altitude argentinsk Malbec fra Salta. Nå tror jeg på ingen måte denne pinot noiren var ment å ligne det. Men peiskos-vin fra en høyde i Andalucia skulle vise seg å være en helt vilt treffende anbefaling. Andalucia er et område jeg kun har smakt dessertviner fra tidligere, og jeg tror jeg traff på butikkens eneste fatlagrede røde.

El pino rojo rødvin spania naturvin rødder (6 of 6)El Pino Rojo

Det var helt klart spenning i luften da jeg skulle prøve vinen. Ikke bare var det en pinot noir fra Spania. De 20 år gamle vinstokkene holder til i 1200 meters høyde i Andalucia. Milesvis fra noen spanjol jeg har vært borti tidligere. Og selv om jeg vet at pinot noir spiller på et bredt reportoar var jeg spent på peiskosnivået. Men ikke mange minutter etter at jeg hadde fyllt glasset skjønte jeg at jeg hadde truffet på noe bra. Omtrent som å åpne en boks med Lakrids by Bülovs nummer tre kjente jeg lakrisrot og mørke, modne bær tippe over kanten av glasset. Et tydelig, men ikke overdrevent eikepreg – og allerde før jeg hadde tatt en slurk visste jeg at nettopp dette. Dette er det de kaller en vin-vin situasjon. Det ultimate kompromisset for pappa og meg. Julestemning og harmoni hos #happyjohnsens. Sannsynligvis er det eneste som vil kunne bryte idyllen vinens fruktighet, fylde og jeg-vil-ha-mer-nivå. Og det som er helt sikkert er at til tross for både godt integrerte tanniner og alkohol samt et perfekt syrenivå og et utmerket lagringsnivå – vil denne vinen neppe overleve nyttårsaften hjemme hos oss. Knapt inngangen til julen vil jeg tro.

Konklusjon

Det er umulig å ikke like pinot noir. Å åpne en flaske og vente på magien. Den lille, skjøre druen som snakker forskjellige språk ettersom hvor du finner den. Det beste? Du får den i bestillingsutvalget til Vinmonopolet. 299 kroner er julens favoritt verdt.
Jeg tror jeg tar med meg en magisk spanjol hjem i år.El pino rojo rødvin spania naturvin rødder (5 of 6)

 

3 Trackbacks / Pingbacks

  1. Kjøpsguide til helgen – Linn Johnsen
  2. Fett, salt, vått og rart – Linn Johnsen
  3. Our Top 25 Wines of 2016 - andershusa

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63