Bojonovo – ekte kjærlighet

Det tok meg nærmere to uker og et par dusin ulike nouveaux før jeg klarte å stave Beaujolais nouveau riktig – før jeg fant løsningen. Hashtag Bojonovo. Jeg har smakt mange nouveauer tidligere, og har synes den unge fruktigheten har vært perfekt som sommervin, men med lansering i november er det ofte ikke akkurat det man venter på.

Den ferskeste vinen kommer til feil årstid for meg og de mange tvilsomme produsentene har ledet bojo novo til et usannsynlig dårlig rykte og verden er delt mellom dem som elsker konseptet og dem som ikke en gang vil snakke om det. Og unntaket fra regelen så klart. De som utelukkende går for alternative primeurer. Ja, takk begge deler, men hvorfor ikke holde seg til det tradisjonelle i uken som starter med den tredje torsdagen i november når bojo novoen lanseres?

Jeg har brukt de siste to ukene på å finne de beste Bojon novoene. Utskjelt for de fleste vinkjennere, herlig forfriskende i overgangen mellom hvit- og rødvinsesong. Hvis noen sånt finnes. Det er fortsatt et stykke igjen før jeg har forsøkt alle jeg ønsker å prøve.

Det begynte så smått midtnatt 19. november med slippet og Marcel Lapierres nouveau village. Det er noe magisk med den første flasken man trekker opp og tutti frutti- duften kommer snikende. De fleste av nouveaene jeg har rukket å prøve meg på har hatt en mye dypere farge en jeg forventet. Stort sett ikke helt klare, men rubinrøde, alle som er verdt å nevne faller inn under kategorier som biodynamiske, økologiske eller erklærte naturviner. Karbonisk maserasjon blir ofte sagt å gjøre vinene fra ulike produsenter nærmest identiske, men med gode produsenter og årets lave avkastning er konsentrasjonen og variasjonen større enn det jeg vanligvis forbinder med bojo novo.

Beaujolais nouveau Paris 2015 bojonovo primeur vin vinbar vinspirasjon (3 of 12)

Et par andre cuvéer fra Séléné og Dufaitre på Le Garde Robe, Paris

The gang of four kalles ofte de fire produsentene Marcel Lapierre, Jean Foillard, Jean Paul Thévenet og Guy Breton som var noen av de første som har gått fra konvensjonell vinmaking til mer tradisjonelle produksjonsmetoder da de overtok sine familiegårder. Liten intervensjon i hele produksjonsprosessen, lite bruk av kjemikalier og svært lite eller ingen tilsetning av sulfitter i vinen. Hovedformålet deres har vært å få frem druen, det transparante, jorden, terroiret. Mange har fullt etter dem og årets nouveau-slipp har vært fullt av overraskende sterke viner. Dessverre har jeg ikke kommet meg gjennom alle fire i år, men et par av dem og flere andre gode.

Akkurat nå er det deilig å bo på kontinentet der forståelsen og entusiasmen for nouveauen er mye større enn i Skandinavia. Jeg finner det rart med tanke på plasse naturvinsjangeren har fått der. Interessen for økologisk jordbruk og for sesongvariasjoner. Bojonovo drikkes jo mest den første måneden etter slippet. Så er man klar for jul.

Nok om det. Det finnes noen etiketter man fortsatt kan se etter i år – og noen produsenter jeg definitivt vil gå tilbake til til neste år. Var det vinmakeren, var det 2015, var det forventningene? Jeg vet ikke, men disse er definitivt drikkbare.

Beaujolais nouveau Paris 2015 bojonovo primeur vin vinbar vinspirasjon (5 of 12)

Laurence et Rémi Dufaitre

Marcel Lapierre. Riktignok er det sønnen Mathieu som driver Lapierre videre etter at faren døde på slutten av innhøstingen for noen år tilbake. Kanskje er det derfor det nå kun står M. Lapierre på flaskene. Denne fikk jeg hos Titulus cave á vins på deres Beaujolais-feiring. Tradisjonen tro hadde de fått et helt fat fra Beaujolais som ble tappet på flasker i butikken. Helt klart noe av det mest sjarmerende med noveauen. Rubinbrød og litt uklar, sannsynligvis på grunn av lett eller ingen filtrering. Mindre  tyggegummi-lukt enn jeg hadde forventet. Lett og fruktig, litt bitre kirsebær og myke tanniner. Deilig – også til mat. 600 flasker til 148,89  på Vinmonopolet.

Jean Foillard har vært en av snakkisene også i år. Ikke uten grunn. Fyldig, rubinrød bojo novo fra området rundt Morgon som føles fyldig selv om den er perfekt transparant og yter gamay-druen stor rettferdighet. litt syltet ingefær på slutten. Jeg vil ha mer! Det er mulig de ikke har Foillards nouveau på Vinmonopolet, men de har flere av hans andre cuvéer både fra Fleurie og Morgon. Topp Beajoloais til en ganske god pris!

Karim Vionnet jobbet tidligere for Guy Breton, men driver nå sine egne 4-5 hektar og produserer god-god bojonovo. Modne kirsebær med litt fennikel i svelget. I’m thinking Tarte Flambée!! Vionnet har forresten flere gode cuvéer og Vin de Kav er også verdt å få med seg om du kommer over den.

Beaujolais nouveau Paris 2015 bojonovo primeur vin vinbar vinspirasjon (4 of 12)

Séléné’s primeur – So funky it hurts…

Tallebarde Séléné Beaujolais Primeur 2015. Wow! This is funky wine. Det er faktisk ikke bare etiketten som er vakker. Superfruktig og tyggegummiassosiasjonene er fullstendig borte. Bitre kirsebær og Primæraromaer i en liten flaske. Med verdens vakreste etikett. Dessverre ikke på Vinmonopolet så langt jeg har klart å finne ut, men vi trålet Paris’ beste vinbarer for å få tak i den. Stikk innom Le Rubis eller Le Garde Robe om du er i nærheten. Har de ikke den, har de mange andre og tilbyr god stemning i samme slengen.

Laurence et Rémi Dufaitre. Det virker som Dufaitre unngikk hagleskuren som fór over Brouilly og skapte redsel i juni. Fruktig og transparant. Du kjenner litt naturvinspreget umiddelbart, men etter et par snurrer med glasset kjennes vinen bare deilig og bløt, litt søtt krydder og litt mer fylde enn vanlig. Et hint av tutti frutti og banan – som bare bojonovo kan få deg til å ville danse på bordet etter et glass.

Min favoritt? 

Jeg må nok si det har vært Karim Vionnets mest fordi den var så overraskende kraftig og perfekt avstemt til høstmørket. Men funky Séléné er kanskje den jeg ville kjøpt utelukkende på grunn av etiketten og den funky transparansen.  Husk at Beaujolais nouveau er den perfekte pizzavinen og pizzaen er kommet for å bli.

Beaujolais nouveau Paris 2015 bojonovo primeur vin vinbar vinspirasjon (6 of 12)Vinmonopolet har for øvrig tatt inn en del Beaujolais nouveau i år. Ikke alt finner du på nettsidene, men spør du på et godt pol har de sikkert fremdeles noe på lager. Husk at bojonovoen helst bør drikkes opp «innen slutten av uken». For min del er sesongen kanskje over med mindre jeg kommer over noen interessante etiketter. Det er vel lite sannsynlig at viljestyrken består da. Disse er imidlertid definitivt produsenter det er verdt å få med seg også neste år. Så finner jeg vel ut om det var sesongen som var ekstra bra, om det bare var det at disse produsentene er veldig gode eller om det kanskje var en kombinasjon. Jeg venter på nouveauens  renessanse også i Skandinavia neste år og antar at sjansen for at jeg får overbevist Gunnar Skoglund dens fortreffelighet er like sannsynlig som at han får overtalt meg om pinotagens kvaliteter…

Takk til Anders Husa som tok en pause fra halvtørre rieslinger og brukte tid til å smake seg gjennom Paris’ vinbarscene og nouveaer og ikke minst tok seg tid til å ta bilder for meg da jeg ble for opptatt med slurping og smaking.

Beaujolais nouveau Paris 2015 bojonovo primeur vin vinbar vinspirasjon (9 of 12)

Séléné og Bobinet på Paris’ kanskje hyggeligste vinbar, La Buvette

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63