Beaujolaishøsten er i gang

Det er ikke altfor lenge til årets bojonovofest. Vel skal druene muligens modnes noe mer, plukkes og litt karbonisk maserasjon og tapping skal til, men i mellomtiden kan vi glede oss over at det i september lanseres over 1000 nye varer i polhyllene og bestillingsutvalget. I min lengten etter årets bojonovo kunne jeg ikke la være å legge merke til rundt 30 bokstavelig talt gode nyhetene fra Beaujolais som kommer i september og novemberslippene.

Det meste av det som lages i Beaujolais er rødt på druen gamay. Geografisk eller administrativt hører distriktet til Rhonedalen, men vinfaglig hører det til Burgund – Frankrike byr på seg selv om det betyr ikke alltid logiske resonnementer.

Det er en grunn til at man bør legge merke til akkurat disse nyhetene. Beaujolais byr på noe av det beste hva gjelder pris-kvalitet. I polets utvalg begynner de på omkring 150 kroner, og man ser dem sjelden over 300. Nå er det særlig 2016-høsten som slippes, et år som hadde nok av utfordringer også i Beaujolais, men til tross for lav avkastning, var druene som ble høstet generelt av god kvalitet og gode produsenter bør ha hatt minimale problemer med å produsere en god 2016. Hele tre av firerbanden fra Beaujolais lanseres i høst – og selv om det skal nevnes at Lapierre selv døde for noen år siden, holder barna hans Lapierrearven i hevd.

Beaujolais blir laget av druer som kan være fra hvor som helst i Beaujolais, mens villagevinene er fra landsbyer med noe høyere kvalitet – og cruvinene fra ti «godkjente crulandsbyer» som har fått hver sin appelasjon. Fra noen av disse cruene kommer det også såkalte enkeltmarksviner; Corcelette og Cote de Py er eksempler på det. Kvaliteten gjenspeiles ofte i prisen, og generelt blir den dyrere i cru-sjiktet spesielt. Lettdrikkelige, ofte elegante – fra  juicy og rett-frem til konsentrerte og kraftige – Beaujolais har noe for en hver smak og enhver lommebok, og det er greit å vite at det aller meste som kommer til Norge er av en svært akseptabel kvalitet.

Noe av det hyggeligste med høstslippene er at det virkelig satses på nyklassikere (om man kan kalle det det) som Marcel Lapierre, Thévenet og Guy Breton. Her mangler altså bare Foillard for å gjøre «the gang of four» komplett – men den som venter osv. I tillegg andre hyggelige produsenter som Yann Bertrand – men også at det kommer hyggelige nye og rimelige klokkeklare bojoer som Perrachon til meget hyggelige priser.

Produsenten Perrachon lanserer kommer med tre meget pent priset viner

Beaujolais og Beaujolais Villages

Yann Bertrands Beaujolaisvin Oh! Rigine har definitivt det mest spenstige navnet av vinene som lanseres i september. Det i seg selv er kanksje verdt å prøve? 204,90 kroner må du ut med.

Mer prisgunstig fra Beaujolais er Sant Cyrs La Galoche til 169,90 kroner.

Beaujolais village-vinene har ikke vært like populære som cru-bojoene. Kvaliteten har vært mer varierende, men prismessig kommer de gunstig ut, og en positiv overraskelse er Guy Breton Cuvée Marylou Beaujolais Village 2016 til 189,90 kroner. Som en av de mindre synlige i firerbanden som var med på å forme naturvinbevegelsen blir han ofte oversett der Lapierre og Foillard er tydeligere tilstede. Om du leter i bestillingsutvalget finner du imidlertid flere av hans cru-Beaujolaiser fra tidligere lanseringer også.

Prismessig er kanskje Mommessin en sikker vinner med sin village-vin til 149,90 kroner. Skal du ha en rimelig vin til pizza, tror jeg dette vil være et bra valg.

Justin Dutraives (det er flere Dutraives i Beaujolais) Les Tours koster 219,90 kroner, og er heller ikke avskrekkende prismessig.

Morgon

Morgon er kanskje etterhvert den mest kjente cruen i Beaujolais – i alle fall er det mitt inntrykk i Norge – dessverre må vi vente helt til november med  Lapierres Roche du Py Morgon Cuvée Camille 2016  .   Jeg tar den med nå så er du forberedt. Camille er oppkalt etter Lapierres datter Camille, og går for å være en av de mest elegante cuvéene produsert av Lapierre.  Lapierre har vært en av pionerene i Beaujolais, og har drevet økologisk siden 1981.

Fra «the gang of four» kommer også Thévenet med sin Morgon Vielle Vignes – altså vin fra gamle vinstokker. Jeg har stort sett drukket Thévenet mens jeg bodde i Brussel, og gjensynet i Norge ble en liten opptur – til 242,90 kroner.

Sunier slipper sin Morgon både på vanlig flaske til 255,90 kroner og magnum til 559, 90 kroner. Noen spør seg hvorfor magnum er dyrere per liter, og svaret kan for eksempel være at selve flasketypen i seg selv er dyrere å produsere og distribuere. Betalingsvilligheten blant vininteresserte er imidlertid også noen ganger høyere da magnum ofte sies å yte vinen et lite ekstra hva gjelder kvalitet. Også er det jo noe ved de rause flaskene… Sunier er i alle tilfelle en produsent jeg har tenkt til å stifte nærmere bekjentskap med.

Chateau des Jacques er en produsen jeg ikke har forsøkt meg på, men vinmarken Côte du Py er en sikker vinner fra flere produsenter inkludert Foillard. Til 299,90 priser de seg også inn i det samme markedet.

Fra vinmarken Corcelette kan du fortsatt finne noen av Foillards flasker i bestillingsutvalget, men fra september lanseres Laurent Perrachon sin versjon, pent priset til 185 kroner. Klar rubinrød Pent, fruktig, fyldig og mer enn verdt 185 kroner.

Saint-Cyrs Morgon Les Charmes 2014-årgang og vil koste 219,90 kroner. Et par ekstra hvileår før konsum er ikke dumt, heller ikke når det kommer til Beaujolais.

Fleurie

Yann Bertrand lager vin på mest mulig naturlig vis, og hele fire viner fra hans Fleurieportefølje lanseres i september. Phenix får du både i vanlig flaske til 223,90 kroner og på magnum til 427,90 kroner. En av mine favorittprodusenter da jeg bodde i Brussel, og definitivt en jeg kommer tilbake til her hjemme. Du får også hans Chaos Supreme til 564,90 kroner for en magnum flaske.

Sunier frister også med en elegant Fleurie i år – på magnum. 554,90 kroner er neppe en overpris.

Den som venter på noe godt venter ikke forgjevees. Chateau Grand Cour drives av familien Dutraive og  er blant de fleste hippe sommelierers favorittprodusent.  Her møter hipt klassisk eleganse, og Grand Cour er vel kanskje definisjonen på Fleurie i så måte. 274,60 kroner er definitivt ingen overprising for denne herligheten. Denne blir garantert utsolgt innen kort tid.

Chénas

Laurent Perrachon Chenas 3 Mozaic 2016  til 175 kroner er denne nykommeren på polet virkelig noe som kan få fast plass i mitt «drikke-nå»-lager. Druene er fra tre marker i Chénas, den minste cruen i Beaujolais, og smaker av god vinifikasjonsteknikk, klokkeklart, rødfruktig og veldig gamayzing.

Saint-Cyr Chénas Les Blémonts 2014 169,40 kroner har en pris alene som gjør den verdt å prøve.

Juliénas

Yann Bertrand Pure Ju… Juliénas 2016 koster 224,90 kroner. Bertrand lager vanligvis juicy, ferske og fruktige viner som navnet også spiller på.

Laurent Perrachons Julienas Les Mouilles 2016  gir deg mye gamay for pengene med sine 189,90 kroner. Denne har mer fylde enn sin lillebror, mer kompleksitet med rødfruktigheten kombinert med et distinkt våt-stein-preg og krydder- uansett hva kritikerne måtte mene om mineralitet i vin. Fyker rett opp på min bestillingsliste!

Moulin-à-Vent

I andre deler av verden er det MàV som kanskje er den mest kjente appelasjonen i Beaujolais. Her lager de vinen oftere på Burgund-vis, det vil si tradisjonell vinifikasjon og fermentering, og ikke karbonisk maserasjon eller semi-karbonisk maserasjon som ofte blir brukt i de andre delene av Beaujolais. Vinene kan være fyldigere i stilen, og appellerer ofte til vindrikkere med klassisk drikke-dannelse. Jeg venter fortsatt i spenning på at selve Chateau du Moulin-à-Vent skal lanseres i Norge, men også i september ser jeg ut til å bli skuffet. Chateau des Jaques et alternativ være alternativer enn så lenge. En solid dose klassisk MàV forventer jeg meg til 299 kroner.

Régnié

Fra Régnié lanseres Suniers cru-vin både i vanlig flaske og på magnum. Sunier er en god produsent, og cruen liten og det er kanskje to grunner til å forsøke?

Saint-Véran

Til tross for at noe sånt som 98 prosent av vinen som produseres i Beaujolais er rød, betegner noen appelsasjonen Saint-Véran som en hvit Bojo-appelasjon. Midt i mellom Mâcon og Beaujolais lager de altså hvit vin på chardonnay av det relativt sett prisgunstige slaget. 199,90 kroner må du ut med for Deux Roches Saint-Véran Rives de Longsault. Jeg tar den med som et apropos.

Kanskje får vi se Marcel Lapierre MMIXV fra den utmerkede 2014-årgangen på norske pol i fremtiden?

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


Warning: A non-numeric value encountered in /hermes/bosnaweb12a/b1381/dot.linnjohnsen/public_html/wp-content/plugins/ultimate-social-media-icons/libs/controllers/sfsi_frontpopUp.php on line 63